Vanninntak hos storfe

Forsøk gjort i masteroppgaven til Emma Nyløy i 2022 viser til et vanninntak mellom 69,3 og 81,9 liter/dag hos melkeku. I forsøket som gikk over 75 dager, deltok 15 kyr i 2. til 4. laktasjon av rasen Norsk Rødt Fe. Kyrne i forsøket var i tidlig- til midtlaktasjon, med et snitt på 676 (± 55 kg) kroppsvekt, 32,1 (± 3,7) kg mjølk/dag og 95 (± 27) dager i mjølk ved forsøksstart. Det vil kunne være variasjoner i vannopptaket som skyldes inntak av tørrstoff i fôr, temperatur, melkeproduksjon, laktasjonsnummer, kroppsvekt eller stress.

Tidligere artikkel fra Buskap (nr. 5, 2015) viser til at en kalv etter avvenning har et behov på ca. 10 liter vann, kvige på 12 måneder trenger ca. 20 liter og ei sinku ca. 30 liter vann.

Melkerobot

De siste 20 årene har antallet melkeroboter i norske fjøs hatt en rask økning. I 2023 ble 62,9 prosent av årskyrne i Norge melket på robot og i volum utgjorde det 64,2 prosent av melka (Husdyrkontrollen). Nøkkeltall fra opplysningskontoret melk viser til at det er om lag 6 500 melkegårder i Norge med gjennomsnittlig 31 kyr per gård.

Når det gjelder vaskevann, er det ikke en fast mengde som alle melkeroboter bruker. Mengde vaskevann vil variere avhengig av produsent, modell og innstillinger. Generelt sett bruker melkeroboter en moderat mengde vann til rengjøring av spenene før melking og vasking av anlegget. Norsk Landbruksrådgiving beregner at en melkerobot bruker 15–35 m^³/vann per måned og at vaskevann fra melkerom samt kalvekjøkken bruker 250 liter vann dag (0,25 m^³/dag).

Tiltak for å redusere vannkostnader

For å redusere vannforbruket er det nødvendig med en oversikt på hva og hvor det brukes vann. Sørg for å hindre eventuelle lekkasjer i vannrørene, tappesteder og drikkepunkter. Gå igjennom rutiner rundt vasking, manuell vasking og innstillinger på melkerobot. Minimer ventetiden på varmtvann for å redusere vannforbruket. Korte avstander fra bereder til tappepunkt vil bidra med å forhindre at varmtvann står i lange rørgater og kjøles ned, for så til neste bruk må la vannet renne i lengre tid for å få varmtvann. For å unngå en del varmetap fra rørgater anbefales det å isolere vannrør som går fra varmtvannsbereder og til tappepunkt.

Bore etter eget vann

På de stedene det egner seg kan det være en mulighet å bore etter eget vann. Det stilles krav til vannkvalitet. Prisen for å bore etter eget vann varierer avhengig av flere faktorer og det anbefales å ta kontakt med kommunen og brønnborere. Et annet eksempel er å koble takrenne-nedløp fra låve/fjøs opp til en oppsamlingskum med brønnpumper samt trykktank og trykkregulator. Da vil dette vannet kunne være tilgjengelig til steder som ikke skal benyttes til drikkevann eller steder det ikke krever drikkevannskvalitet.

Kildehenvisninger kan fås ved henvendelse til forfatter.